Bare ett år senere tok Oslo kinematografer initiativet til å filme norske begivenheter. De ansatte norske filmfotografer for å dra ut og filme når det skjedde noe spennende eller nyhetsverdig. Målet var å foreta en «regelmessig og systematisk filmoptagning av byens daglige liv både med aktuell og historisk interesse for øie.» Filmene skulle inngå i et filmarkiv som på den måten dokumenterte byens historie. Det er bevart 1781 filmklipp fra Verden Rundt. Klippene viser store og små begivenheter i Oslo gjennom hele 1930-tallet.
Verden Rundt ble stadig mer populær utover på 30-tallet og gikk fra å ha forestillinger kun på mandager til å ha forestillinger hver dag i uken, opptil syv ganger om dagen. Fra 1936 kunne de mest trofaste tilhengerne kjøpe billetthefter med 12 billetter for 5 kroner stykket. Ettersom hver billett kostet 50 øre ble det to gratisbilletter per hefte. De utenlandske filmene ble vist med originallyd og forklarende tekstplakater, mens de fleste norske innslagene ble vist som stumfilm. I en periode ble filmene akkompagnert med musikk og lydeffekter som ble spilt fra grammofonplater. På Paladsteateret hadde de i 1935 kun to forskjellige lydeffekter, nemlig «motordur» og «brøl av begeistret folkemasse». Var man uheldig kunne publikum bli sittende gjennom en hel revy hvor «motordur» ble gjentatt i hvert eneste innslag.
Filmavisen var det første globale nyhetsmediet, og store produksjonsselskaper som Fox, Paramount og Ufa kjempet om å få levere nyhetsfilmer til verdens kinopublikum. Gjennom Verden Rundt kunne Oslos befolkning holde seg oppdatert på verdens begivenheter og Oslo kinematografer ble nå en del av det globale nyhetsfilmnettverket.
